meir bannskap på bokmål?
No har eg begynt å få avisa Finnmarken tilsendt i posten, og det er veldig kjekt å oppdatera meg på skuterferdseldebatten som rasar i nord. Og så har eg fått oppskrift på Suksessterte frå Hildonen konditori i Vadsø, som er den beste kaka eg har smakt, samt registrert at min planlagte bruktbilforhandlar har vorten kåra til Årets Vadsøværing. Laurdagens forside har STORT bilde av Putin som visstnok seier NJET til innbydelsen frå Sør-Varanger kommune om å kome på vitjing. Det var litt dumt, eg skulle jo som sagt gjerne ha truffe Putin.
Driv ellers og stålset meg for å skriva bokmål. Det blir litt snålt. Men kanskje blir det sånn med engelsk, at siden det ikkje er 'mitt' språk føler eg meg litt friare i forhold til ka eg kan tillete meg å skriva. T.d. bannar eg mykje meir på engelsk enn på norsk. sjøl om eg brukte engelsk dagleg i over fire år fekk eg aldri verkeleg den 'respekten' eg har for mitt eige språk. Det er litt likt med bokmål. Kanskje hadde eg banna meir på bokmål enn på nynorsk, om det reint hypotetisk sett var slik at eg måtte ha snakka det og? Men skrivinga blir lika pen og pyntelig der oppe som her nede. Bare litt meir trasig.
Eg har forresten blitt fortalt at oddingar er dei søringane som minnar mest om nordlendingar. Kanskje finn ein sin indre odding i Varanger? Det må vere stoff for å kaste seg på Odda-bølga med eit synkande skip.

1 comment:
"Varanger, plassen for folk med ein odding i magen"
Post a Comment