1.5.09
24.4.09
13.4.09
6.4.09
i står for imbesill
Reglar: Det er vanskeligare enn det ser ut! Kopier teksten, slett mine svar og legg til dine eigne. Bruk den første bokstaven i navnet ditt når du svarer. Gi ordentlige svar, og ikkje finn på!
Hvis personen før deg har samme bokstav, så må du gi eit anna svar. Du kan ikkje bruka samma ordet to ganger. Når du er ferdig skal du utfordra fira vennar.
13 Filmtittel: It's a wonderful life
No har det seg slik at eg ikkje har fira bloggarvennar. Så utfordringa går til dei av dåkke som har lyst. :D
4.4.09
Where the wild things are
Noe av det beste med å komma heim til jomfruburet i Odda er å se i bokhyllo, om dei står der enno. På rommet mitt har eg nemlig samla noen gamle barnebøker som eg ikkje har lyst skal forsvinna. Det har blitt rituale å kikka gjennom noen av bøkene når eg er heima.
Best av alle barndomsheltane var nok sjøormen Ruffen av Tor Åge Bringsværd. I bøkene om Ruffen fantes dei mest utrulige teikningar, og Thore Hansen sine illustrasjonar har siden alltid gjort meg glad, uansett om han tegna Ruffen, eller nakne damer i Pyton og ViMenn (eller kor det no var).
Maritimt slo visst an heima hos oss, som storebroren min likte eg Det hende i Taremareby veldig godt. Boka er ikkje å finna med eit overfladisk søk på nettet, kanskje fordi den kom ut i 1960 og er på nynorsk, men forfattaren heiter i alle fall Ingebrigt Davik og det ser ut til at Taremareby enno er populært å setta opp som skodespel for barn.
Bella og Gustav var ganske annerledes bøker, sosialrealisme og intriger i eit 8-årig univers. Bella og Gustav er bestevennar som herjer og leiker og tuller, og krangler, og liknar veldig mye på meg og bestevennen min når vi var små.
Maurice Sendaks mesterverk Where the wild things are er ofte brukt som ei slags kvitebok for barnebokillustratørar. Eg skjønner koffor. Den er flott. På norsk heiter den "Til huttetuenes land". Den låg på stølen vår, så vidt eg huskar.
Roald Dahl kjem ein jo ikkje utanom, sjøl om eg var blitt litt større då, og han kanskje ikkje er tulla så hardt inn i barndommens nostalgiteppe . Teikningane til Quentin Blake syntes eg lenge var både stygge og litt ekle, men etter kvert som eg blei eldre forsto eg jo bare at dei var innmari gode, fordi dei gjorde så sterkt inntrykk (synst forresten at Ralph Steadman har liknande tegnestil).
Michael Endes Den uendelige historien leste mamma til meg ganske mange gangar før eg turte å prøva sjøl (den var tjukk!). Ende har skrive fleire fine bøker, eg har hørt dei fleste. Takler ikkje filmversjonane, mulig av åndssnobbete hemningar (men hallo- ein flott lykkedrage blir til ei skabbete bikkja???).
Litt artig at Store Norske Leksikon tykkjer det er nødvendig å oversetta Lokomotivführer til norsk, men ikkje satanarchäolügenialkohöllische.
Komme ikkje på fleire no, men det var veldig mange fine bøker som eg las eller blei lest for fra. Så takk til opphavet for tusenvis av timar med nattalesing, eg trur det gjorde ein slags nytte.
Hvis eg får ungar skal eg prøva å vera lika flink. :)
29.3.09
15.3.09
aleinasøndag
Ut på tur.
I Vadsø brukar eg mykje tid aleina, og på å finna på ting eg kan gjera då. I dag fant eg ein ti år gammal ubrukt film til kameraet, drog ut til Skallneset med glasskåla, fotograferte og hørte på bølger.
Ka gjør du når du er aleina og planlaus?
14.3.09
11.3.09
Over Tana
Visuell dag.
Først finn ein ti meters spermkval siste kvile i fjæra utfor Vadsø.
Så får eg fly helikopter over Tanadalen:

Av og til er det bare moro.
8.3.09
Kvinne med kuppelhue
Gratulerar med dagen!
Som skulle gå til produktivitet, planlegging, sosialisering, lykke, bli-ferdig, men som i stedet begynte klokko 15 og gjorde for det meste vondt. Eg veit sannelig ikkje koffor eg bestemte meg for å bælma innpå til eg blei sveiseblind, for når eg endelig oppnådde målet mitt fikk eg fullstendig panikk og stakk. Men eg rømte åstedet og slapp derfor unna med kuppelhue uten angst.
Dagen er bedre no. Eg har strikka ferdig ein raud sokk med lang sånn som ikkje er foten men rundt ankelen (ka heiter det?) og klarar heilt fint å stå oppreist. Hørt lydbok, mata katt og grugleda meg til morgondagen.
Tenkt at det er lenge siden eg har hatt virkelig lyst til noe. Så lyst at eg gjør det sjøl om det kanskje gjør litt vondt, eller er slitsomt, eller tar tid og er flaut og dumt.
I løpet av det siste året har eg gjort mindre og mindre av det som inneber risiko. Eg trur det siste knalltøffe eg gjorde var å flytta til Vadsø, relativt på måfå. Men ka er igjen no då? Stå han av?
Det som er fint med å ikkje satsa er at det gjør ingenting.
Det som er dumt med det er at då skjer det heller ingenting.
Og akkurat i dag er det bare fint.
Men blir det ikkje snart kjedelig å vera denna bedagelige personen?
Kanskje i år blir året eg blir meg sjøl igjen?
Her er forresten eit ganske så photoshoppa bilde av den nye hårfargen min- as requested.








