Mine gleders by

Les for tida Mine Gleders By av Richard Herrmann. Som føyer seg fint inn i mitt beskjedne men veksande utvalg av London-litteratur. Desverre er det ei bok som skal tilbake til biblioteket snart.
Er fremdeles glad for at eg bur her og ikkje der, men eg savne noe så inni hampen av og til. Alt eg studerte, alt eg visste, språket, sjargongen, bare drypper ganske sakte men sikkert ut av håvet mitt. Om fem år, har eg glømt alt? I sommar skal eg leiga rom hos Leah i Hackney og ha ein måned i urbanitetens tegn.

Samiskkurset mitt sluttar på onsdag. Utsiktene mht mørketid utan kunnskapsløft blei for store for meg, derfor har eg meldt meg på eit nytt eit. Som visstnok er på eit litt over begynnar-nivå, varar heilt til mars og er tilrettelagt voksne. Komme til å savna memory-spel, samisk bingo og kaker, men fint å få dundra inn litt grammatikk. Spesielt er eg spent på kasuset Ilativ, som eg aldri har hørt om før.
Nettressurs for nordsamisk finst her, om nokon skulle vera interessert: http://www4.ur.se/gulahalan/

Ein måned til jul. Treet på Vadsø torg er eit skabbete furutre. Men i forhold til det som står på skuleplassen er det direkte nydelig, og det seier mykje meir om skuleplasstreet enn det gjør om torgtreet. Jesus wept.

Solarium og nordlys

Eg er veldig gira for eg har sett nordlyset. Eg såg nordlys for første gang i mitt liv på onsdag, på veg frå Vardø i ett-tida om natta. Siden då har det vært nordlys kvar dag, og då kan eg kjøra til ein eller annan plass utan gatelys og se på det heilt til eg blir redd for spøkelser i villmarka og må kjøra heim igjen. Det tar bare noken minutter før det skjer, så opplevelsen blir kortvarig men kanskje desto bedre.
Ellers har eg fremdeles ei ekstatisk forventning til at et eller anna har forandra seg til det bedre oppi håvet mitt etter trillrundtturen i bil forrige veka. Derfor er eg generelt positiv og glad for tida.
(Hittil har eg ikkje merka nokon seinskader utover at eg blir stadig dårligare til å huska navn, men den nedtrappinga i hjerne-RAM har holdt på lenge.)
I går måtte eg svinga unna noen rein som sto og dumma seg midt på vegen, det har heller ikkje skjedd før, men det var egentlig ikkje noe meir avansert eller prinsipielt forskjellig fra kyr/geiter/sauar i vegen.
Uansett, i Vardø var vi på åpning av bluesfestival, og eg blei av ein eller annan grunn "intervjua" av platesnurrar Geir Hovig. Eg sneik inn reklame for Finnmarken, Odda og Blueshelga Lokst Utøve. Så om det skulle vera noken Eldorado-lyttarar der ute blant lesarane, kan dåkke høra mi fagre røst på lufta lørdag neste veka. Turen resulterte ellers i ordet "ståpikk" i ei overskrift i Finnmarken, noko som fekk ein vardøværing til å reagere på ufint språk. Ein vardøværing som meiner at ordet ståpikk er ufint, er visst ein sensasjon i seg sjøl, og debatten går om denne innringaren eigentlig er ein bedragar.

Om ei lita veka, den 21. november, går sola. Skvækk! Eg har tatt litt solarium for å lada opp batteriene, men gleder meg egentlig. Skitne vindauger vert som nye.

Og joda, ny bil og greier og greier. Nokon kallar den bling, andre frekk. Den er desverre ikkje gull eller gul men ein slags overmoden fersken/sennep. Sota bakruter hepp hepp!

You know you wants it! Vrom vrom, ørn ørn!

BANG

Det er etter sånne utforkjøringar ein skal bli religiøs (men eg ska ikkje ikkje bli det). Mest sannsynlig fortsetter eg i samme tralten.
Men eg har i alle fall fått et veldig nytt og positivt inntrykk av Kirkenes sykehus. Har hittil bare lest i avisa om kor gale det er at ortopediberedskap skal leggast ned og at sjukehuset generelt går til h•lvete og mest sannsynlig skal leggast ned. Så eg såg for meg et sjukehus ala Wolverhampton akuttmottak, med blod på veggane og 15 timars ventetid. Men det var ikkje sånn i det heile tatt og eg hadde ei etter forholdene fin natt på observasjonsavdelinga.

Stakkars lille bilen har mest sannsynlig avgått med døden, men vi får no sjao.

om kjolar og skjørt

Mari og Jokke blei gift, eg og Ragnhild sutra, og eg har funne ut at eg kler hårbånd. No ser eg på Dei Offisielle Brudebileta, men publiserar ingenting før brura har sagt sitt.

Eg er atter henvist til buksetilvera, etter å ha tilbrakt tre flotte dagar i kjole. OK, den siste av dei tre var ikkje så flott, men det hadde meir med sjampis, vin, øl, rusbrus, whiskey, konjakk og meir øl (i den rekkefølgen) dagen før å gjør enn med bekledninga.
Bare dumt at det er så mye kjekkare å gå i skjørt og kjole, enn dumme fleskete bukser. Men kjole i stiv kuling er uflatterande og avslørande, og ikkje minst kaldt. Når eg blir stor skal eg få meg ein ekte kontorrotte-jobb som er så forutsigbar at eg kunne spydd men som gjer at eg kan kle meg etter inneklima. No sitte eg på ræva heile dagen men må vere kledd for å KANSKJE skulla ut på forblåste vidder.

Klarer ikkje lenger å lesa noe anna enn hjernedaue bøker, eller relativt hjernedaue i alle fall. Nestemann som må leggas i 'kanskje snart'-bunken er Iain Sinclair. Margit Sandemo I'm all yours...yet again.

stadig noe nytt

Signe i Kiberg.

Ørjan er så flink å gje meg google-treff at eg nesten burde gje han ei påskjønning. Tenk at navnet mitt skulle dukka opp på kjerka.no

http://www.kjerka.com/kultur/northern-light.html

No skal eg laga 50 fine bilder på cd og shippa da til bildebyrå i London. Slikt tener ein kanskje ti kr i året på. Så framt at dei vil ha bildene då men dei har jo spurt så regner egentlig med det. Ein bør helst vera i Getty eller tilsvarande skal du tjena noe særlig på byråsalg, så vidt eg har skjønt. Aberet er og at eg binder reproduksjonsrettighetane for 36 mnd, derfor er det ikkje alltid så lurt å senda dei beste bildene (men opphavsretten er framleis min) i fall noen andre ville ha lyst på dei. Heldigvis vil dette byrået ha litt 'edruelige' (noen ville kanskje brukt ordet kjedelige) bilder, så det blir gjerne ikkje overlapping, men likevel kjipt å ikkje senda det aller beste ein har. Byrå er fjåsete. Og ja, det er derfor noen fotografar tar femten like versjonar av samme bilde, så har dei til alle byråene. :)

I reinbadet

Denna veko har eg vore i reingjerdet på fjellet på veien mot Båtsfjord. Rein lager mange artige lydar som eg ikkje visste om.

Har besøk av mamma og signe, vi har kjørt masse masse bil, til Vardø og Hamningberg og i dag til Mortensnes, og dei har hjelpt meg å forstå litt om frostvæska, billys og spylarvæska (det lukte godt!).

No er det snart jul, men først blir det Oslo-tur og Mari sitt bryllup neste helg (herregud ka ska eg ha på meg), Murmansk-tur om to veker (mye det samma spørsmålet, bare meir pels-orientert), og forhåpentligvis heisatur med jobben til Helsinki i begynnelsen av desember. Hurra!

Kongekrabbesafari

Never mind skvisja tryne og ødelagte skinnhanskar, eg er no ein del av klisjeen om Varanger. Woop!

Nice one

http://www.guardian.co.uk/travel/2007/oct/03/norway.heritage


:D

No kan eg forresten sei telefonnummeret mitt på samisk.

Klena til Christel

Christel i Røldal lage haute couture. Her e noen eg tok bilde av på kraftstasjonen i Tyssedal rett før eg drog i sommar.

Detta bildet tok Ingrid då vi var på ein førsteklasses restaurant i Kronstadt utafor St Petersburg. Haien med flasko og skoen er fin. Eg blei litt nostalgisk.

No har altså klart å skaffa ein møbel. Eller, fem møblar, det dreier seg om bord med fira stolar.
Men dessverre har eg ikkje greid å skaffa meg noen vennar. På den lyse sido er det heller ingen fiendar i sikte, så lenge det er balanse skal eg ikkje klaga.
Men det hadde gjort seg med litt selskap. Internett og tlf er kjekke ting, men det blir ikkje heilt det samma. Fremdeles har eg ein DVD fra London-turen eg ikkje har sett, men etter det må eg bare få på meg sosialhatten...

Aldri har eg sett så mykje vestlandsrevyen som no. Heldigvis ringer Erlend ganske ofte og snakke om Hotell Cæsar. Det er ganske inspirerande egentlig.

Noen som såg Idol i går? Koss gjekk det med Helge?