Ting som går som står

Etter å ha fulgt mamma og pappa til hytto i Bjoa kjørte eg bilen heim igjen i ettermiddag. Siden mamma les her av og til vil eg presisera at eg kjørte fint og holdt fartsgrenso heile veien. Men når eg kom til Hildal begynte det å lukta svidd og fælt. Og voila- når eg stoppe på Sandvin for å sjå, oser det røyk ut av dekket foran. Eg fikk litt panikk, dessuten måtte eg veldig veldig på do. Raste/bosplassen på Sandvin har ingen do, men ei mosegrodd steinrøys der ein med eit augneblinks uforsiktighet kan kvesta ein ankel. NAF var heldigvis raske, og eg fekk sitta på heim med vår bil på lasteplanet. Etter ein time fekk eg plutselig bilen igjen, levert på døra. Ka som var gale veit eg ikkje, mekkemannen berre sa 'vi sende regning te gamlingen' ut bilvinduet, og så reiste dei igjen. Egentlig heilt greit å vere uvitande og kanskje litt umyndiggjort. Hurra for mekkefolk!

På Grimo har dei skulpturpark med landbruksmonument, her var eit eg likte spesielt godt: