7 kilometer utan åndenød og krampe
Har testa løps"formen" i dag, og landa på ca. 7 kilometer. Då begynte eg å bli stiv i beina og gørrlei tredemøllo. Det er veldig, veldig låkt å springa på mølla, og når spelelisto på iPod´en var tom, nærma det seg omtrent så uaktuelt som det blir. Derfor stoppa eg, etter 7 kilometer på 47 minutt. Held eg den farta tre gonger så langt gjennomfører eg halvmaratonet på 2 timar og 21 minutt. Ei relativt middelmådig tid, men ikkje katastrofalt dårlig. Målet er (i prioritert rekkefølge):
a) Å gjenomføra..
b) ...utan å pissa i bukso underveis..
c) ...på under 2 timar og 15 minutt!
Det lar seg gjøra. Fem kilo ekstra flabbadabbaflabba frå juleribba stikk kanskje av innan 3. april? Lettare å springa uten så mye bagasje.
Motivasjonen kjem dundrande no som målet er innan sikte. No gler eg meg bare til å sjå Berlin frå joggeskoene, forhåpentligvis utan sprengblæra.
4 comments:
Det blir spennende, det, jeg føler du ligger godt an! Tredemølle er helt utrolig kjedelig, men dessverre det eneste som duger her i Bangkok, nytter jo ikke å løpe ute i 35 grader og 90% luftfuktighet liksom, døden neste.
Ja, det høres jo hakket meir uaktuelt ut...! Men bra at du trør til innendørs!
Sidan det finst sånn Camelbak til å springa rundt med, kanskje det fins noko tilsvarande å tissa i også?
Camelbak? Er det sigarettar eller...?
Post a Comment